Klikk her eller på boksen ovenfor for å se opptaket.
Forskerne Nanna Fredheim og Isabelle Budin Ljøsne fra FHI presenterte hovedresultatene for den norske befolkningen, basert på 3549 svar.
Panelet kommenterte resultatene. Møtet ble ledet av Hanne Flinstad Harbo, professor i nevrologi ved UiO og avdelingsleder for Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, OUS. Hun er også tidligere styreleder av Hjernerådet.
I paneldebatten deltok:
- Professor Kristine Beate Walhovd, professor i psykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun er også leder av Lifebrain, et EU-prosjekt der 8 land deltar.
- Stine Kleppe Krogsrud, forsker ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og Lifebrain.
- Ole Petter Hjelle, fastlege og hjerneforsker. Kjent bl.a. for å trene sammen med pasientene.
- Silje Angellsen, Helsedirektoratet med ansvar i Helsedirektoratet for oppfølging av den nasjonale hjernehelsestrategien.
- Isabelle B. Ljøsne, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet
- Nanna Alida Grit Fredheim, forsker ved Folkehelseinstituttet
Kristine Walhovd - kommenterte på folk rangerte inntekt som mindre viktig for hjernehelsen enn andre faktorer (som for eksempel søvn og psykisk helse som ble rangert høyt). Hun mente dette sannsynlig kunne avhenge av hvem som besvarte spørsmålet. Hun viste til studier i Lifebrain der man så at sosioøkonomiske faktorer som inntekt og utdanning har en svært varierende sammenheng med forhold av betydning for hjernefunksjon på tvers av ulike grupper mennesker.
Forskeren Stine Klepp synes det var spennende at hele 93% av de norske respondentene mener svangerskapsperioden – med tanke på fosterets tidlig hjerneutvikling – er svært viktig, og at dette var høyere enn for andre land i undersøkelsen. Hun understreker hvor sårbar hjernen er tidlig i livet, og at norske myndighetenes råd til gravide kvinner har vært gode.
Fastlegen Old Petter Hjelle synes det var veldig positivt at folk ønsker seg mer fysisk aktivitet i skolen, og understreker viktigheten med å forebygge sykdommer, framfor å behandle. Hans motto er «det som er bra for kroppen, er også bra for toppen»! Samtidig var han ganske kritisk til det norske helsevesenet, som han kalte «sykevesenet», fordi de tilrettelegger ikke nok for forebygging. Han mener også at politikerne må gjøre mer for å sette fysisk aktivitet og hjernehelsen på agendaen.
Til dette svarte Silja Angellsen fra Helsedirektoratet at de er helt enig i viktigheten av hjernehelsen i befolkningen og jobber for å løfte begrepet «hjernehelse» høyere oppe på agendaen. Hun sier at de er i startfasen av arbeidet med å fremme hjernehelsen i befolkningen, og nevner blant annet den nye hjernehelsestrategien som ble startet for tre år siden, og er svært positiv til folks interesse for hjernehelse, som denne undersøkelsen viser.
Alle var enig i at det ikke bare er en faktor som er viktig for hjernehelsen, men at det er mange faktorer som, samlet sett, påvirker hjernen i enten positiv eller negativ retning. Det betyr at vi kan ikke bare ha én strategi for å fremme hjernehelse. De var også enig at hjernehelse henger tett sammen med mental helse, som resultatene i denne undersøkelsen også viser. Man kan derfor ikke, som lege eller myndighet, tenke i «siloer» med fysisk helse i den ene og psykisk helse i den andre.
Som en «take-home message», sa forsker Isabelle Budin Ljøsne at myndighetene må fortelle folk hva slags livsstilsendringer som faktisk fungerer, og at dette må være basert på solid forskning.
